Er virkelig agile bedrifter kun en trend?

Det har i den senere tid vært flere artikler der man ironisk konkluderer med at agilt lederskap er den siste trenden innen ledelseslitteratur. Eksempelvis «Led oss ikke inn i VUCA» i A-magasinet, 20. november 2020.


Man kan forstå at intervjuede ledere med lang erfaring og som har deltatt på flere ledelseskurs, kan mores over hvordan trendene har endret seg over tid og at alle kursene man deltatt på ikke har ledet til store forandringer i deres bedrifter. Er virkelig agile bedrifter og agilt lederskap kun en trend? Det er heller et nytt tankesett for hvordan man skal drive, organisere og arbeide i en bedrift. Det vil si, helt nytt er det ikke, innen IT har man arbeidet agilt i over 20 år.




Flere av verdens mest suksessrike bedrifter i dag er teknologibedrifter. Det er derfor lett å tro at deres suksess alene er basert på teknologi, men det beror like mye på deres styringsmodell og arbeidsmetodikk - de jobber agilt.


I agile bedrifter øker medarbeidernes innflytelse

Til forskjell fra tradisjonelle bedrifter, er agile bedrifter mindre hierarkiske og byråkratiske, hvilket leder til en mer fleksibel bedrift hvor det er lettere å gjøre endringer fortløpende. Medarbeidere er som regel organiserte i tverrfunksjonelle team, noe som leder til økt samarbeid mellom funksjoner. De tverrfunksjonelle teamene omfavner en større del av bedriftens virksomhet som gir dem en mer helhetlig forståelse for midler og mål.


Beslutningsmyndigheten er i stor grad flyttet til de tverrfunksjonelle teamene ettersom det er de som skal utføre selve arbeidet som beslutningen medfører. Det er de tverrfunksjonelle teamene som har fagkunnskapen, er nærmest problemstillingen og kundene. I mange tradisjonelle bedrifter tas for eksempel avgjørelser om produktutvikling, nye markedet, etc. av ledelsen, mens i agile bedrifter utvikles produkter og tjenester, nært samarbeid med kunden, i de tverrfaglige teamene.


Ved å la de tverrfunksjonelle teamene ta egne beslutninger, tas avgjørelser raskere, noe som leder til høyere produktivitet og kvalitet, da alt er i samsvar med kundens ønsker og krav. For bedriftene innebærer det bedre lønnsomhet og mer fornøyde kunder.


De tverrfunksjonelle teamene setter sine mål selv


Agile bedrifter har en uttalt klar visjon som er kjent for alle medarbeidere. De er transparente og deler all informasjon for å sikre at medarbeidere vet hvordan de bidrar til felles mål og derfor kan sette sine egne mål.


I de tverrfaglige teamene arbeides det systematisk med måloppnåelse. For å nå sine mål, strever man kontinuerlig for å bli mer effektive og med å forbedre leveranser. Når en gruppe har gjennomført et delmål, evalueres måloppnåelse i forhold til kundens spesifikasjoner og bedriftens visjon. Hva har fungert godt, hva kan gjøres bedre neste gang og hvordan kan vi samarbeide bedre for å oppnå forbedringer.


Jevnlige evalueringer av mål og delmål gjør at bedriften systematisk og kontinuerlig implementer forbedringer gjennom hele året med en stadig forbedringssyklus. Tradisjonelle bedrifter har ofte en årlig syklus i «performance management system», noe som mange bedrifter sliter med å få til å fungere optimalt.



Mer fornøyde medarbeidere


Utvikling og innovasjon blir ikke kun basert på toppledelsens analyser. Den skjer i de tverrfaglige teamene, hvilket forsterker utviklingstakt og innovasjonskraft. Det finnes fler agile bedrifter som har klart uttalt at 10% av arbeidstiden skal brukes til forbedringer og innovasjon. Dette avspeiles i deres innovasjonstakt.


Sjefsfunksjonen fungerer mer som en coach. Sjefene hjelper sine medarbeidere til å kontinuerlig utvikle seg selv og sørger for at medarbeiderne har relevante kunnskaper og ressurser. Det er lett å forstå at disse bedrifter er attraktive som arbeidsgivere og har fler fornøyde medarbeidere. De gir medarbeiderne muligheten til å i større grad å tenke, være kreativ og påvirke egen jobb.


Her i Norge er det mange IT-avdelinger og teknologibedrifter som jobber agilt, men denne arbeidsmetodikken har foreløpig ikke spredt seg utenfor IT. Det er dog ikke kun IT-bedrifter som Google, Spotify og Atlassian som arbeider agilt. Det finnes godt om agile bedrifter i andre bransjer. Eksempelvis: ING (nederlandsk bank), Haier(kinesisk hvitvareprodusent), Nucor (amerikansk stålprodusent), Morningstar (amerikansk tomatprodusent), Buurzorg (nederlandsk hjemmesykepleiebedrift) og Patagonia(amerikansk produsent av sportsklær).


Man kan le av terminologi og at engelske ord benyttes i agile bedrifter, men dette endrer ikke budskapet. Selv om Spotify benytter ord som «Tribes» elle «Squads», er Spotify en attraktiv arbeidsgiver som lokker mange utenlandske medarbeidere til Stockholm. Arbeidsspråket i Spotify er engelsk. Spotify har eksempelvis som ambisjon å utvikle seg og lære raskere enn andre bedrifter/konkurrenter. Endring og utvikling er deres mantra, hvilket er spenstig.


For mange vil det fungere bedre med norske begrep, men i globale bedrifter er engelsk ofte arbeidsspråket, enten man liker det eller ikke. Tross alt er det substansen som er det viktigeste.


Noen bedrifter starter opp som agile allerede i utgangspunktet, men for tradisjonelle bedrifter tar det tid å omstille seg til å bli agile. Vi har en omverden som endres raskere og raskere og det vil stadig stilles større krav til bedriftenes omstillingsevne. Agile selskap er mer fleksible, har større innovasjonstakt, jobber systematisk med kontinuerlig forbedring og er mer lønnsomme. Ved å øke tilfanget av tanker og synsvinkler fra de bemyndigede medarbeidere økes bedriftens innovasjonsevne. Analyser er da i mindre grad basert på homogene ledergrupper. Agile bedrifter er attraktive arbeidsgivere ettersom de gir sine medarbeidere innflytelse og mer meningsfulle jobber.


Samtidig går den agile arbeidsmetodikken hånd i hånd med norsk arbeidskultur og avtaleverk. Den agile organisasjon er her for å bli.








37 views0 comments

Recent Posts

See All